Det finnes mange fordommer om franskmenn generelt, og parisere spesielt, og hovedsaklig går de på at franskmennene gjerne er uhøflige mot utlendinger. De nekter å snakke andre språk enn fransk, og straks man kommer litt ut på landet nekter de å snakke med deg overhodet. Opphavet til mange av disse fordommene stammer fra både Tyskland og England, og har sannsynligvis grobunn fra årene etter første verdenskrig.
At mange i særlig den eldre del av befolkningen ikke snakker annet enn fransk henger gjerne sammen med at det faktisk er det eneste språket de kan, noe som er et resultat av manglende språkundervisning i skolen, fremmedspråklige fjernsynsprogrammer dubbes, og de har ikke hatt den samme tilgangen til internasjonale medier slik som dagens unge franskmenn har.
Vennlige franskmenn
Selv om den jevne pariserborger nok er noe mere vant til utlendinger og flerkulturelle konstellasjoner enn dem på den franske landsbygda, er de hovedsakelig et vennlig folkeferd. Bare man kommer over språkbarrieren da.
Franskmenn kan virke noe reserverte første gang man møter dem, men viser man litt interesse og kanskje forsøker seg på fransk, vil de som oftest mer enn gjerne hjelpe deg med en samtale, og etterhvert “glemmer” de språkvanskelighetene sine, og gestikulerer villig vekk på fransk og hvilket språk de nå ellers mestrer.
Generelt sett er franskmenn imøtekommende og vennlige, og i de små landsbyene er det lett å komme i kontakt med dem. Spesielt hvis man oppsøker de samme restaurantene og kafeene de selv frekventerer. Er man høflig og respektfull, smiler de mer enn gjerne tilbake.
Skriv en kommentar