Paris' historie: Visste du dette om den franske hovedstaden? Paristips
  • Meny
  • Meny

Paris’ historie: Visste du dette om den franske hovedstaden?

Paris’ historie vet vi strekker seg mer enn 10 000 år bak i tid. Fra å være en liten samling av jegere og sankere i perioden mesolitikum, er Paris i dag en av verdens mest innflytelsesrike metropoler. Det er ingenting i veien for å utrope den vakre hovedstaden til planetens sentrum for kunst, kultur, mote og alt som har med det gode liv å gjøre.

Julius Caesars inntog

I året 52 f.Kr. var Paris en liten keltiske fiskerby som den gangen het Lutetia. Disse kelterne ble kalt Parisii, og derav har Frankrikes hovedstad fått sitt nåværende navn. Har du lest Asterix og Obelix, vet du at romerne kalte landet for Gallia. Byen var allerede da et viktig knutepunkt, med fruktbar jord der den lå ved Seinens bredder.

Rundt 300 år senere ble byen kristnet, i takt med den tilsvarende utviklingen i hele romerriket. Derfra fikk Paris sine første kirker. Med romerrikets fall, fikk vi også noe som ligner på dagens Frankrike. I år 508 ble Klodvig I (navnet har senere utviklet seg til å bli Ludvig, en variant av franske Louis) den første kristne kongen med hegemoni i Paris.

Byen ble gjort til hovedstad og navneskiftet fra Lutetia til Paris ble foretatt i samme periode. I perioden mellom det fjerde og niende århundre, ble området stadig erobret av frankere og oss nordboere.

Notre Dame og Svartedauden

En av Paris’ hertuger, Hugo Capet ble kronet til konge i 987 og formet med det et nytt dynasti. Etter flere hundre år med plyndringer og herjinger, startet nå en periode med restaurering av det kongelige palasset på Ile de la Cité og flere viktige kirker og klostre ble bygd. Katedralen Notre Dame ble påbegynt i 1163 og det tok rundt 200 år før den stod ferdig.

Flere andre viktige monumenter, som universitetet Sorbonne og festningsverk, ble også bygd i denne perioden. Som en følge av oppsvinget, doblet befolkningstallet i Paris seg på kort tid, fra 25 000 til 50 000 innbyggere. Svartedauden rammet byen hardt på slutten av det fjortende århundre, der nær halvparten av befolkningen døde. Slutten av det femtende århundre markeres av renessansen og en svært rask utvikling innen økonomi, teknologi og kunst.

Solkongen og Napoleon Bonaparte

Versailles blir påbegynt i 1623 av Solkongen Ludvig den 14. I 1789 oppstår det berømte opprøret i et av Paris fengsler, Bastillen, og er det vi i dag kaller startskuddet på den franske revolusjonen. Frankrike blir republikk i 1792 mens Ludvig den 16. og Marie Antoinette ender sine dager i giljotinen tidlig året etter. Kriger og kaos følger deretter, før landet og byen stabiliseres av Napoleon Bonaparte i 1799. Napoleon blir keiser i 1804 og Frankrike blir en stormakt som blant annet koloniserer store deler av Nord-Afrika. Keiseren selv møter sitt endelikt i slaget ved Waterloo i 1815.

Senter for kunst og spennende arkitektur

Det meste av dagens sentrum i Paris, ble konstruert i midten av attenhundretallet under ledelse av Napoleon III. Paris får sine vide og vakre avenyer, kloakksystem og art nouveau- arkitektur. Etter en blodig krig med Preussen, blir den tredje franske republikk erklært i 1870 og Frankrike får sine første demokratiske institusjoner. Perioden etter kalles La Belle Epoque, preget av en voldsom oppblomstring innen kunst og kultur.

Eiffeltårnet bygges til verdensutstillingen i 1889, og var med sine den gang 300 meter (i dag 324 meter inklusive masten på toppen) verdens høyeste bygning frem til 1930. I året 1900 blir de olympiske leker arrangert i Paris, for første gang i historien utenfor Hellas.

Paris er nå blitt et av verdens desiderte hovedseter for kunstnerisk utvikling og huser etter hvert personer som Salvador Dali, Pablo Picasso, Ernest Hemingway og James Joyce. Under Den første verdenskrigen utsettes byen for kraftig bombing av Tyskerne, og store epidemier dreper tusenvis av befolkningen. Den påfølgende økonomiske depresjonen i 1920-årene rammer også byen hardt, men Paris beholder sin status som et kunstnerisk verdenssentrum.

Etterkrigstidens Paris

Tyskland bomber og invaderer igjen Paris og Frankrike i mai 1940. Hitler paraderer på Champs Elysees i juni samme år, og Paris får fem påfølgende år med generell elendighet. Nesten 13 000 franske jøder arresteres før de sendes til konsentrasjonsleire for å myrdes, herav over 4 000 barn.

Selve byen blir ikke like ødelagt av krigen som for eksempel London og Berlin, og restaureres frem til 1970. Studentopprørene i 1968 setter sitt preg på byen, så også økningen i franske borgere fra de nord-afrikanske koloniene. Paris blir virkelig en verdensmetropol med mattradisjoner og musikk-klubber fra alle verdenshjørner.

Samtidig utvikler byens seg til å bli motehovedstaden i verden, noe shoppingkjennere vil nikke samtykkende til. Pompidou-senteret, nytt nasjonalgalleri (Musée du quai Branly) samt andre spennende museer åpnes, mens undergrunnen utvikles og betjener de stadig voksende forstedene til Paris.

Byen som ikke står stille

Fra å være en liten fiskerlandsby, er Paris og forstedene i dag hjemsted for over 12 millioner mennesker (2,3 millioner i sentrum). Byen tar i mot mer enn 30 millioner besøkende i året og rangeres på tredjeplass over de økonomisk sterkeste byene i verden. Til tross for den rike historien og godt bevarte arkitekturen, står tiden aldri helt stille i Paris.

Nylig fikk hovedstaden en splitter ny konsertsal som huser Paris-filharmonien, mens i fjor åpnet Louis Vuitton stiftelsen et nytt museum for samtidskunst, designet av den verdensberømte arkitekten Frank Gehry. Størrelsen på vakre Paris kan virke overveldende, men du finner fortsatt din lille favorittrestaurant og en stille gate det er koselig å vandre i.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *